eller sett fra ulike ståsted...
Her er et litt overflatisk innlegg om to nettsider som kan brukes i undervisning i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905 i et norsk og et internasjonalt perspektiv.
Nettsiden http://www.nb.no/baser/1905/ er laget for å gi informasjon om unionsoppløsningen og er rettet mot både norske og svenske skoleelever.
Den neste nettsiden viser viktige hendelser i verdenshistorien i en tidslinje:
http://din-timelines.com/1905_timeline.shtml (se på juni spesielt og 1905 generelt)
Kan disse to nettstedene brukes i et komparativt øyemed? Kan man ved å sammenlikne disse to nettstedene si noe om hvor viktig/ stor begivenhet unionsoppløsningen var i Norge vs. i internasjonal sammenheng?
Begge nettsidene er siktet inn på lek og læring:
på den norske nettsiden kan man både klikke seg rundt og lese diverse informasjon eller evt. jobbe med konkrete oppgaver fra læreren/nettoppgaver. På den internasjonale (og selvsagt noe overflatiske) nettsiden, kan man leke seg litt med morsom faktakunnskap og årstall. Hva skjedde? Hvor viktig var det? (alvorlig, finurlig, med konsekvenser for større deler av verden/konsekvenser for mange menneskers liv osv.)
onsdag 7. mai 2008
En komparativ høstnatt på Akershus...
Fire ulike kilder gir fire svært ulike fremstillinger av hva som faktisk skjedde den natten Quisling ble henrettet. Hvordan kan dette brukes i undervisningssammenheng?
De fire kildene er et ypperlig utgangspunkt til å øve på å se samme hendelse fra flere synsvinkler, og på å vurdere kilder kritisk. Hvem forteller hva til hvem? Hvorfor? og hvordan vurdere troverdighet?
1) Elevene får utdelt de fire ulike kildene uten opphavsmann. Første oppgave går ut på å lese kildene og finne frem til forskjeller og likheter i beretningene. Dette kan gjøres individuelt eller i grupper. Er det mulig på bakgrunn av disse kildene å rekonstruere hva som faktisk skjedde?
2) Elevene kan deretter i grupper diskutere hva slags beretninger dette er, og hvilken ståsted fortelleren har. Hva formidler teksten? Hva ønsker fortelleren å oppnå /hvem appellerer han til?
3) Elevene får nå utdelt bakgrunnsinformasjon om beretterne. Stemmer dette overens med det de kom frem til i opppgave 2? var det noe de forsto bedre/som kom tydeligere frem i lys av de nye opplysningene?
4) Troverdighet: Hva kan man si om kildenes troverdighet? Er det noe som taler for at dene ene eller andre kilde er mer troverdig enn en annen?
De fire kildene er et ypperlig utgangspunkt til å øve på å se samme hendelse fra flere synsvinkler, og på å vurdere kilder kritisk. Hvem forteller hva til hvem? Hvorfor? og hvordan vurdere troverdighet?
1) Elevene får utdelt de fire ulike kildene uten opphavsmann. Første oppgave går ut på å lese kildene og finne frem til forskjeller og likheter i beretningene. Dette kan gjøres individuelt eller i grupper. Er det mulig på bakgrunn av disse kildene å rekonstruere hva som faktisk skjedde?
2) Elevene kan deretter i grupper diskutere hva slags beretninger dette er, og hvilken ståsted fortelleren har. Hva formidler teksten? Hva ønsker fortelleren å oppnå /hvem appellerer han til?
3) Elevene får nå utdelt bakgrunnsinformasjon om beretterne. Stemmer dette overens med det de kom frem til i opppgave 2? var det noe de forsto bedre/som kom tydeligere frem i lys av de nye opplysningene?
4) Troverdighet: Hva kan man si om kildenes troverdighet? Er det noe som taler for at dene ene eller andre kilde er mer troverdig enn en annen?
Abonner på:
Innlegg (Atom)