Kiffe kiffe i morgen

Har akkurat lest Kiffe kiffe i morgen av Faïza Guène - fransk ungjente med innvandrerbakgrunn fra Algerie, født 1985. Jeg blir alltid så imponert over unge debutanter, eller unge mennesker generelt, som får til noe - så gøy!

Denne boka fenget meg ordentlig fordi den var lettlest, morsom og litt sånn bittervond på samme tid. Skarpe observasjoner og et lett, fett språk. Med det mener jeg at hun skriver rått, litt slentrende, men likevel stramt, konsist og kjapt. Minner språklig sett litt om John Fante, eller Charles Bukowski Boka - og det må vel anees som en bragd? Fordi det er så upolert og rett på sak og ærlig. Oppbygningsmessig og strukturelt/plotmessig er det sikkert et og annet å sette fingeren på (og forlaget burde ikke latt henne slutte så mange kapitler med ... ) - men jeg har ikke lyst til å henge meg opp i det: jeg vil imponeres, jeg vil bare la meg rive med at denne jenta gjør det, får det til, er så tøff!

Om boka, på snaue 149 sider og som kan leses i et åndedrag, skriver forlaget:
Doria er femten år gammel og bor i en forstad til Paris. Romanen handler om hvordan det er å være tenåring, om å være ung muslim i Europa, og om at verden av og til kan forandre seg hvis man tar saken i egne hender.

Nettopp. Den kan det. Vi kan ta saken i egne hender. Let's do it!