torsdag 14. januar 2010

Februarmorgen i januar

I en litt rar, beat-poet-aktig diktsingel av Frode Grytten, fant jeg denne skjøre og váre
teksten som minnet meg om noe.
(Barndom, ungdomstid
- ... tidlige, sengevarme morgener, pappas lette skritt ned trappen, hunden som logrer, lyden av at noen skjærer brød:
som sagtagger mot en vedstokk lyder det grove brødet).

Vinterhuset
Du hører mor di ute i stova. Litt seinare hører du røysta til far din. Lydane er låge, som om nysnøen dempar alt. Du veit ikkje kva dei driv med der ute, sikkert bare dei vanlige gjøremåla ein februarmorgon. Snart kjem dei for å vekke deg. Snart kjem dei for å spørje om du har sove godt. Du kjem bare til å strekke deg og spørje om du kan ligge litt til. Det er ikkje det du vil seie. Endå veit du ikkje nok til å velje dei rette orda. Mange år frå no skal du tenke at verken du eller foreldra dine har noko språk for denne typen kjærleik. Stå opp, lage frukost, fyre i omnen, få varme i huset.

Frode Grytten: Norge og andre dikt, Flamme forlag

Mon tro hvilke lyder lille Anna vil våkne til? ...
(illustrasjonsfoto: Schrøder, Tor Erik)

4 kommentarer:

Lille søster sa...

Å, så fint! Og gjenkjennelig.

heklehatt leser sa...

Ja - jeg likte også disse bildene.

Anonym sa...

Fint. Minner meg om hytta og morfar. Han sto alltid opp før oss. Han røykte pipe og malte i mange timer før vi sto opp. Det var mange lyder og veldig trygt.

En helt annen ting. Du anbefaler Toni Morrison. Jeg har ikke lest noe av henne, men har lyst. Hvor skal jeg begynne? Jeg har en bok av henne stående, A mercy - er det et sted å begynne?

Fint at du blogger og hilser på oss - da er det bra.

heklehatt leser sa...

ååå ja, toni morrison kan jeg anbefale på det sterkeste! den første jeg leste, var jazz -en av de mest fantastiske bøkene jeg har lest, både innholdsmessig, oppbygningsmessig og ikke minst språket - som ikke er språk, men musikk. Jeg vill kanskje ha begynt med jazz. Har også lest en som heter sula, som er litt i samme gate, men har ikke lest en nåde. Begynte på elskede / beloved, men har den på vent - den må leses mer i ett enn jeg hadde tid til da jeg begynte.

det er det svarte amerika, ofte slavetid eller tidlig nittenhundretall, og det er derfor jeg føler et sterkt samband mellom morrison og billie holiday. Det svarte, det sterke, det kvinnelige.

hvordan går det forresten med prosjektet ditt (er det lov å spørre?)?

klem