
Slik har det seg i hvert fall at en av helgens dåpsgaver ble en åpenbaring for meg: jeg krøker meg i sofakroken på vårt nye kjøkken i vårt nye hjem i vårt nye liv, og Tove Janssons penn har meg på kroken. Ikke bare det musikalske språket, men vidunderlige formuleringer, kreativ bildebruk og en misunnelsesverdig evne til å si det store i forbifarten.
"Det er en kveld for en sang, tenkte Snusmumrikken. En vise som skal ha én del forventning i seg og to deler vårmelankoli og resten bare grenseløs begeistring over å vandre og være alene og trives med seg selv".
Fra Det usynlige barnet av Tove Jansson, s. 8.
11 kommentarer:
Så enig! Jeg hadde heller ikke noe forhold til Tove Janssons verden fra barndommen, men har oppdaget den nå etter at eldstesønnen fikk den blå samlede-boka om Mummitrollet. Vakre illustrasjoner og tekster. 4-åringen liker også historiene, men synes de er ganske skumle og rare. Så de leses alltid når vi sitter tett sammen og oppå hverandre - og det gjør jo opplevelsen enda bedre :)
ja, jeg er spent på hvordan barn opplever disse historiene - det er mye som nok bare fanges opp av de voksne, og da lurer jeg på hva som er der for barna, hva de fester seg ved, hva som (evt.) fenger ( - eller skremmer). Tett sammen oppå hverandre hørtes koselig ut!
Eg har ikkje lese desse bøkene, og det kjenner eg stadig meir på at er ei skam. Og no er de i hus? Korleis er det?
(P.S. har skifta bloggadresse til ainabasso.blogspot.com)
ja - da fant jeg bloggen din igjen - beg å lure på hva som hadde skjedd! den nye tilværelsen er fantastisk. Intet mindre. Du må komme på besøk!
Jeg gikk også glipp av disse bøkene da jeg var liten. Men nå er de kommet i hus og skal leses, gjerne sammen med snart-femåringen. Gleder meg!
hyggelig med besøk, mbfjord!
Himmel og hav som dere kan glede dere til uleste mummibøker!!!
Farlig midtsommer er min desidert største favoritt. Så Trollvinter, Trollmannens hatt og Mummipappas eventyr - og alle de skjønne personene som man bare elsker - teaterrotta Emma, Filifjonka, Snusmumerikken og Lille My bare for å nevne noen!
Og så den diskré gleden over Mummimamma, da - for alle oss som aldri hadde og aldri ble noen klassisk mamma som henne. Den helt store feminismen er fraværende, men det er en verden i særklasse. Nyt, nyt.
ja, her skal nytes! er faktisk i finland nå - morsomt og tenke på at mummiverden ble til i dette landskapet. (deilig å lese noe som ikke nödvendigvis er politisk korrekt (les: femministisk), men bare så inn i neseroten deilig som mummimamma)
Tove er bare genial, hun.
Jeg har jo sett på Mummi-trollet, og jeg tror mamma og pappa leste det for meg da jeg var mindre - jeg vet i alle fall at vi har bøkene stående!
Kan bare slutte meg til. Jeg leste også bøkene i voksen alder, de er en skatt.
Legg inn en kommentar