torsdag 5. august 2010

Å rømme med Alice Munro

Å begynne på en bok for lenge siden og ikke komme videre. La den ligge urørt lenge. Ved et innfall plukke den opp og fortsette der man slapp uten å bla seg tilbake. Og poff! Plutselig har boken en annen kraft, en annen valør: med ett er jeg revet med og inn i et univers som er annerledes, men tett, og akkurat slik man husker det fra barndommen: da man kunne lese og være i fortellingen. Det er et eller annet som treffer. Historiene begynner kanskje litt treigt, med en del tilsynelatende unødvenige detaljer, og likevel blir du sugd inn fordi det er tilsynelatende - du skjønner at det blir mer, at detaljene har en grunn. Og ettersom historiene skrider frem, blir det ubehagelig og klamt og nært. To av fortellingene er så vonde at det ikke akn være sant. Og likevel vet du at det finnes skjebner værre en dette. Hun som ved en utrolig misforståelse levde hele livet alene. Babyen som ble adoptert bort, og så...

Å lese ut boka i intense jafs. Å bla seg tilbake og begynne forfra igjen. Men jeg skjønner hvorfor jeg ga meg forrige gang. Det er siste halvdel av boken som er sterkest. De første er ok fortellinger. De siste er fabelaktige.

Rømlingen av Alice Munro

10 kommentarer:

Lille søster sa...

Hurra for Alice Munro!

Bai sa...

Eg har lese den første novella i denne samlinga, og så la eg ho bort. Ikkje fordi eg ikkje likte ho, men det bare blei sånn. Trur det er tid for å ta ho fram igjen.

heklehatt leser sa...

så hyggelig med kjappe kommentarer - trodde jeg hadde gått i blogg-glemmeboka... Jeg skal ta frem diktene dine snart, lille søster, og bai, ja, de kan anbefales! (begynn midt i)

Anonym sa...

Eg er nettopp ferdig med å lese denne boka. Ho fenga meg sterkt. Eg har ikkje lese noko av Alice Munro før,men nå vil eg på jakt etter bøker av henne.

heklehatt leser sa...

enig!

mittsnitt sa...

Å, for en kort&fin omtale! Du fikk sagt det som skulle sies. Jeg likte denne boka veldig godt, og skrev litt om den på bloggen min. Spennende å lese dine betraktninger :)

heklehatt leser sa...

takk, mittsnitt! Ser du skriver masse - ditt kreative hjørne blomstrer, gjør det ikke? bra jobba!

thauke2 sa...

Munro er stor og bør få nobelprisen - det er min oppriktige mening!

knirk sa...

Hei Heklehatt. Jeg tror du er veldig klok. Så er det sagt.

heklehatt leser sa...

thauke2: ja, det er alltid så spennende å se hvem som får den - nesten aldri den man hadde gjettet eller håper på... Men kanskje neste gang?

Knirk: du er ikke så verst du heller. Gleder meg til vi møtes, har på følelsen av at det er snart.