Det er helt utrolig at hele den store mummi-skatten har gått meg hus forbi. Av alt jeg ble lest for i barndommen - det var virkelig usedvanlig mye, og langt opp i voksenalderen - var det aldri mummitrollet. Hvordan kan det ha seg at mamma og pappa ikke fanget opp Tove Janssons fantastiske univers?Slik har det seg i hvert fall at en av helgens dåpsgaver ble en åpenbaring for meg: jeg krøker meg i sofakroken på vårt nye kjøkken i vårt nye hjem i vårt nye liv, og Tove Janssons penn har meg på kroken. Ikke bare det musikalske språket, men vidunderlige formuleringer, kreativ bildebruk og en misunnelsesverdig evne til å si det store i forbifarten.
"Det er en kveld for en sang, tenkte Snusmumrikken. En vise som skal ha én del forventning i seg og to deler vårmelankoli og resten bare grenseløs begeistring over å vandre og være alene og trives med seg selv".
Fra Det usynlige barnet av Tove Jansson, s. 8.
