Endelig er det gått opp for meg hvilke gleder YouTube kan by på! Som med både datamaskin, internett, mail og mobiltelefon henger jeg altså etter... Men det jeg nå har oppdaget, er hvilket skattekammer dette filmarkivet er, og hva man kan finne der. Som for eksempel det nedefor siterte intervjuet med Philip Roth.
Det var Billie Holiday jeg først var ute etter. Det ligger fantastiske filmsnutter med henne der. Stemmen, ansiktet, blikket. Svetten mot den svarte huden. Det første meg videre til Toni Morrison. Det ligger en intuitiv link i meg mellom de to, selv om jeg aldri har hørt den uttalt. Billie Holiday og Toni Morrison. De to eneste kjente personer jeg virkelig kunne ha tenkt meg å møte. Og fra Toni M. gikk klikkingen videre til flere forfatterintervjuer. Cormac McCarthy. P. Roth. Det ene fører til det andre, og dermed er man fanget i klikkingens nett, som en rundtur i spindelvevet og en kamp mot tiden. Men fine stunder er det. Og flere leksjoner skal det bli.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar