Så rart – når jeg endelig (og relativt motvillig) har opprettet en blog, ble det plutselig spennende og fristende å legge ut flere innlegg. De to første (historie-relaterte) innleggene ble lagt inn som en obligatorisk oppgave på faget, og fremkalte ingen særlig glede. Men da det første ekte innlegget, dvs. det første frivillige, ble publisert, kjente jeg en spent sitring og lyst til å legge inn flere. Foreløpig er blogen hemmelig fordi ingen vet om den – men likevel. Det ser så proft ut. Og det er ikke dagbok. Og fordi andre kan lese det og sjangeren er kort, må man tenke gjennom hva man skriver. Trekke ut det viktigste. Jeg har derfor tenkt å bruke det som en egen kortekstsøvelse, og en utfordring til meg selv om å få formulert et par av de tingene som flyr gjennom hodet i løpet av en dag. Om ikke annet, så for å holde noe av det fast.
Hei hei!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar