onsdag 23. september 2009

Navlebeskuing og ”de andre”

Alle vet at navlebeskuende er et negativt ladet ord. Selvsentrert likeså. Men nå er det like før navlen min spretter ut – og hvor ofte har man egentlig anledning til å se dypet av sin egen navle? Dette omdreiningspuktet der vi fikk vår første næring, der huden nå, forskånet for sol og slitasje, er hvit som vatt og myk, så uendelig myk (visste du det?).

Kanskje er gravide over gjennomsnittlig navlebeskuende, og i de fleste gravid-bøkene jeg har kommet over, står det ting som: du har nå en enestående sjanse i livet til å gå inn i deg selv og bli kjent med deg selv på nytt. Ta nye valg. Endre mønstre. Det virker rimelig (for hvis man ikke da – med en kropp i endring og et dansende vesen der inne, skal gå inn i seg selv og tenke over livet – både sitt eget og det lille barnets – når skal man gjøre det da?)

Men jeg tenker videre: er det nå egentlig så ille å være litt selvsentrert ellers i livet også? I et samfunn som stadig mer handler om de andre: Hva de andre gjør, hvor de andre jobber. Hvor de har vært. Hvor de bor, hva de har. Du burde jo også ha alt dette. Du burde også ha sett disse filmene, lest disse bøkene, blitt kjent med disse kjendisene, reist til disse stillehavsøyene. Livet er et annet sted. Hvis man i det hele tatt har tid. Og deretter blir du utbrent.

Jeg vil ta tiden tilbake. Jeg vil nå inn til mine tanker. Jeg vil sitte stille om kvelden og høre vinden synge.

Jeg synes det gjelder for skrivingen også: La deg inspirere, men skriv dine egne tekster. Ikke tenk på at alle andre er bedre. Gjør ditt beste. Følg din egen navlestreng. Jeg vil i hvert fall følge min. Den næringen den suger, er den beste for meg.

5 kommentarer:

Aina sa...

Fint skrive! Ja! Kvit som vatt, urørt. Eigen navlestreng, eigen tekst.

svinsemillen sa...

bra intensjon det å ta tiden tilbake til egne tanker. Navlestudier kan være nyttig; innsikt i egen navle åpner jo for større forståelse for andre navler, tenker nå jeg.. navlesentret ;) Flott bilde, forresten!

Akeleiedamen sa...

for en fin mage-! og fine ord om skriving.

Anonym sa...

Er det din mage?

heklehatt sa...

he-he - ja, det er min mage - men den er større nå!

enig med svinsemillen: innsikt i egen navle åpner for forståelse av andre. Tid og ettertanke - det er jo det som er så fint med lesing også. Mener man ikke at barn som leser blir mer empatiske enn andre..? Jo. Jeg tror på det.