lørdag 14. august 2010

Murakami: Mannen og myten

Det er to intervjuer i avisen i dag, Med Murakami. Murakami?? Mannen som aldri lar seg utspørre eller fotografere? Det er nesten så man kan bli skuffet. Men på den annen side, er det ikke ekstra nervepirrende å bla frem til riktig side? Intervju med Murakami?!

Og når jeg leser intervjuet i DN (som for øvrig er mye bedre enn det i Aftenposten, en merkelig tendens, men slik er det ofte, det vekker tanker som hva er det som gjør et intervju godt, og en intervjuer god), får jeg samme følelse som når jeg leser gode bøker: Man får lyst til å bli et bedre menneske selv. Og tanken slår meg: er det ikke det som gjør at man leser bøker? Jakten på denne følelsen. Følelsen av at man kan, at man vil? Jeg vil noe annet, jeg er eslet til noe større, en annen verden er mulig. Er det ikke?

Av alt som gjør Murakamis bøker gode, er det også nettopp dette: å, jeg vil jeg vil jeg vil, også skrive, også leve, også få det til, også gjøre noe annet eller mer.

Og avisene kan avsløre at Murakami har vært i OSLO i TO UKER uten å bli gjenkjent. Jeg ville nok ikke kjent ham igjen selv. Det er egentlig noe jeg liker veldig godt med ham. Men neste mandag skal jeg på litteraturhuset. Da får jeg se ham. Da vil det vise seg. Da vil han vise seg. Mannen. Myten. MurakAAAmi...

8 kommentarer:

Bachmann sa...

Litt av et sammentreff, du! Jeg sto nemlig her på kjøkkenet og lagde mat for et par timer siden, da jeg tenkte på boka jeg leser, hvordan den er skrevet, hva forfatteren gir meg, hva som byr meg i mot, osv osv.

Og så kom jeg inn på tankene; er det bare meg det forekommer meningsløst, dette å sitte og lese god litteratur, la seg forføre, lede inn i et nytt univers, uten å tenke at man selv skulle kunne gjøre dette, skrive denne litteraturen, at hei! dette kan jeg gjøre også, jeg kan gjøre det like godt, ja, tilogmed bedre kan jeg gjøre det! Ikke at konkurranseinstiktet er det styrende, men når jeg kvikner til, når hjernen våkner til.. i et inspirerende parti, et parti som taler bare til meg, i denne boka, så er det ønsket om å skrive selv som er det viktige, den følelsen.. følelsen av inspirasjon til å lage litteratur selv.

Det var morsomt å komme over innlegget ditt, her. Noe ga meg inspirasjon til å kommentere innlegget, jeg pleier ellers aldri å skrive kommentarer..

heklehatt leser sa...

hei bachmann, takk for kommentar! Spennende å høre at flere tenker sånn. (Kanskje vi alle tenker sånn? (Enda så spesiell man føler seg når man føler nettopp sånn..)). Vi får gjøre noe med det og skrive selv! Morsomt at du kom over akkurat dette innlegget - stikk gjerne innom igjen!

Bachmann sa...

Alltid morsomt å komme over gode blogger. Du skriver godt. Veldig godt!

Hva skriver du ellers, da, noveller..? Jeg driver og skriver litt selv, fortellinger, først og fremst. Bare for min egen del, egentlig. Men målet er jo natruligvis å bli publisert. Skulle bare ha hatt noen litteraturkjennere som kunne lest hva jeg skriver, kommet med kommentarer, og på den måten forsøkt å bli bedre, utvikle skriveevnene.

Hva gjør du, i så måte..? Jeg har sett enkelte steder online som tar i mot tekster og vurderer det mot betaling, da, men er småveis skeptisk..

Bai sa...

To intervju med Murakami i helga? Alt ein går glipp av, bare ein tek ein liten fjelltur. Takk for tips - eg skal gugle fram intervjua.

Og ja, mannen er inspirerande. Eg gleder meg også til neste mandag. (Har du på deg ein hekla hatt, slik at eg kan kjenne deg igjen? Eller kjem du kanskje på treffet på søndag?)http://boklesebloggen.blogspot.com/2010/08/treff.html

heklehatt leser sa...

Beklager sent svar til begge!

Bachmann: Ja, konstruktive kommentarer til egne tekster er alltid veldig nyttig! Vet enkelte legger ut egne tekster på egen blogg el - det ville jeg ikke vært komfortabel med selv - men kan anbefale nettkurs og/eller betalt tilbakemelding. Kjenner du til Eratu (tidlgere Nrges litteraturskole)? De har kveldskurs hvis du bor i oslo-området, eller nettkurs for alle - det kan jeg virkelig anbefale. Ikke bare fordi du får nyttige tilbakemeldinger fra både læreren og andre deltakere, men fordi små skriveøvelser kan få deg til å se din egen tekst med nye øyne - eller hjelpe deg videre hvis du står fast. Sjekk ut eratu.no.

Bai: Rakk ikke boktreff i dag, som du skjønte... Var det bra? Gleder meg veldig til i morgen! Hvis alt klaffer med ny jobb, barnevakt, tidsskjema osv, ankommer jeg i siste liten, muligens i en grønn kjole (heklehatten er nok ikke lenger i bruk...). hVa med deg? Jeg er nok muligens en smule andpusten og veldig - hva heter det - satt ut, kanskje, av at jeg VIRKELIG skal få se murakami - men kom endelig bort og si hei!
h

Anonym sa...

Hei Heklehatt.
Hvordan går det der ute i verden? Får du lest noen bøker? Er barnet ditt blitt STORT?
Jeg blogger i vei jeg - lurer på når jeg blir lei. Nå leser jeg plutselig tre bøker samtidig. Det er rart. Jeg har begynt på Knausgård jeg også. Så det. Ha det fint!

Line sa...

Hei Heklehatt. Jeg snublet over bloggen din nå i dag. Du har et ganske uvanlig navn og jeg lurer på om jeg har møtt deg før. Hvis du hadde forelesninger på NOAS høsten 2007, så er jeg helt sikker på at jeg har møtt deg før. Jeg tok nemlig Årsenheten 2007-2008. Det hadde vært morsomt å vite bare.
Hilsen Line

heklehatt leser sa...

Hei knirk, takk for hilsen! Her flyr tiden, ja... Blir ikke tid til så mye bøker, men jeg prøver, prøver, noen kvelder før øynene lukker seg, og tenker at det er en tid for alt, og bøkenes tid er ikke over. Ikke bloggens heller. Men har vært litt mye med jobb, barnhagestart osv. Ja, hun er blitt stor! Og helt fantastisk. Jeg nyter.
Tenker på deg, at du nok får en annerledes høst og vinter. Håper det går bra. Minn meg på at jeg skal blogge igjen snart! klm h

Hei line, det er nok meg, ja! Så morsomt. Bare å stikke innom igjen:-)