Viser innlegg med etiketten finsk litteratur. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten finsk litteratur. Vis alle innlegg

torsdag 25. mars 2010

Den fantastiske Tove Jansson

Det er helt utrolig at hele den store mummi-skatten har gått meg hus forbi. Av alt jeg ble lest for i barndommen - det var virkelig usedvanlig mye, og langt opp i voksenalderen - var det aldri mummitrollet. Hvordan kan det ha seg at mamma og pappa ikke fanget opp Tove Janssons fantastiske univers?

Slik har det seg i hvert fall at en av helgens dåpsgaver ble en åpenbaring for meg: jeg krøker meg i sofakroken på vårt nye kjøkken i vårt nye hjem i vårt nye liv, og Tove Janssons penn har meg på kroken. Ikke bare det musikalske språket, men vidunderlige formuleringer, kreativ bildebruk og en misunnelsesverdig evne til å si det store i forbifarten.

"Det er en kveld for en sang, tenkte Snusmumrikken. En vise som skal ha én del forventning i seg og to deler vårmelankoli og resten bare grenseløs begeistring over å vandre og være alene og trives med seg selv".
Fra Det usynlige barnet av Tove Jansson, s. 8.

tirsdag 9. desember 2008

Harens år av Arto Paasilinna

Harens år (1975) er en riktig lekkerbisken av en bok - og til stor latter og hygge! Man humrer seg praktisk talt gjennom kapitlene fra første til siste side. Boka handler om journalisten Vatanen som har fått nok av alt og alle, og som etter en krangel på et jobboppdrag forlater både fotografen i bilen, kona hjemme, jobben i byen - og stikker til skogs med en liten hare. Harepusen blir en trofast følgesvenn som man blir glad i fra første stund. Vatanen gir simpelthen blaffen i sitt gamle liv og begynner en blanding av landstrykertilværelse og skogsliv. Han tar seg strøjobber her og der og havner i de festligste lag og problemer - som når han møter en krigsgarnison i tjukkeste finskeskogen, eller når han skal redde en ku(?) fra skogsbrann. Kona og sjefen lurer i bakgrunnen, men Vatanen kommer seg unna det meste. Bare harepusen får være med. Boka er skrevet i et enkelt språk (eller er det så enkelt?), noe som på sett og vis forsterker komikken.
En sterk følelse vokser frem om at Erlend Loe må ha lest denne boka før han skrev om mannen som dro hjemmefra til fordel for elgkalven Bongo...

Les den du også!