Jeg leser Murakami igjen. Trekkoppfuglen var blitt liggende påbegynt nederst i en bunke andre bøker. Nå er den fremme i lyset igjen. Det er deilig å være tilbake hos Murakami. Man suges inn. Han skriver forresten mye om det: om å suges inn, forsvinne, i et stummende mørke, i tomme rom. Nå har hovedpersonen akkurat klatret ned i en dyp, mørk (tom) brønn. Der sitter han og tenker etter. Jeg lurer på hvor han skal. Og samtidig tvinges vi hele tiden til å tenke på vårt eget liv: hvor er det vi skal, hvem er vi, hva er våre drømmer?Hvis du ikke har lest Murakami før: begynn nå!
Hvis du har lest ham før, hvilken er din favoritt?
Jeg vet ikke om jeg klarer å velge - men øvert på lista står Norwegian Wood (som jeg leste først, og ofte liker jeg den boka jeg leste først, best, fordi det var der jeg ble kjent med forfatteren), Vest for solen, syd for grensen. Kafka på stranden kommer også langt opp. Og novellesamlingen Etter skjelvet - det var forresten gjennom en novelle herfra, trykket i Dagbladet sommeren 2004, at jeg traff på Murakami for første gang. Og jeg husker jeg tenkte: "dette er bra. Dette er ordentlig bra. han her må jeg lese mer av".
Nå er jeg altså tilbake hos trekkoppfuglen. Nærmere rapport bør følge.
3 kommentarer:
Murakami igjen, ja ... Slik hadde jeg det i vår. Jeg leste flere bøker av ham og følte jeg gjentok hvor genial Murakami var både i blogg-sammenheng og ellers. For bøkene hans er enestående. Men - jeg prøvde meg å Norwegian Wood for lenge siden, og kom ikke inn i boka. La den vekk, noe jeg sjelden gjør. Så leste jeg Kafka på stranden, og ble helt fortryllet. Deretter leste jeg Norwgian Wood, og nå var det ingen problem med å komme inn i historien. Jeg liker begge bøkene godt, men NW er så sår, vemodig og det er så vakkert! Måtte høre på musikken også da jeg leste den. NW var ikke av de kjente Beatles-låtene for meg - men låten er nydelig! Jeg har også lest Etter skjelvet og Hardkokt eventyrland og verdens ende. Hardkokt.. er også veldig bra, hadde jeg leste den først hadde jeg nok blitt veldig begeistret, men da jeg leste den hadde Murakami mistet litt av nyhetens interesse. Derfor har jeg en Murakami-pause, men - jeg er ikke ferdig med ham! :-)
Ja, nettopp - det er det som er så fint med sånne pauser... vekke lysten igjen. Man kan nok få en liten overdose hvis man leser alt av Murakami i ett - og noen ganger føler man kanskje at han gjentar seg selv litt. Men leser man det med visse mellomrom, er det bare som å komme hjem til noe kjært og godt. Hardkokt... har jeg ikke lest ennå, så den får jeg spare til neste Murakami-økt.
Trekkoppfuglen er min favoritt! Det var også den første jeg leste. Jeg likte også veldig godt Kafka på stranden. Norwegian wood begynte jeg på, men jeg husker ikke hva som skjedde som gjorde at jeg ikke fullførte. Hm.. jeg ser Mettemor opplevde det samme med den boka. Jeg får ta den opp igjen.
Den løpeboka hans leste jeg, men den var rar. Nå ligger After dark og venter i bunken av sommerlektyre. Herlige Murakami!
Legg inn en kommentar