Slumdog på hytta

Husker dere i barndommen, da man kunne ligge i timevis på sofaen og lese og ikke la seg distrahere av noe som helst? Jeg brukte i gjennomsnitt to timer på en bok. Nå for tiden tar det gjerne et par måneder - jeg begynner på en bok, blar litt, sovner. Så begynner jeg på en annen. Det blir bare tull. Men i pinsen dukket pappa opp på hytta med et utvalg billige, dyre, gamle, nye, dype, tunge, lette bøker - og jeg grep til den som så mest lettlest ut av dem alle: Slumdog millionaire av Vikas Swarup.

Jeg har ikke sett filmen, og prinsipielt liker jeg best å lese boka først. Altså skred jeg til verket. Og ENDELIG fant jeg noe som var så drivende at det bare var å ligge i solsteken og bla fra side til side og ikke bry seg om noe annet. En skikkelig pageturner var akkurat det jeg trengte.

Det høres vel rart ut å si at en bok fra slummen kan være skikkelig søt. Men det var det den var. Du fikk lyst til å dukke ned i de ville skjebnene som ble beskrevet. det var liksom litt for overdrevet til å være sant, og altså ble det eventyraktig, og det er akkurat slik jeg husker den fengende litteraturen: historier som kanskje ikke er sanne, men som kunne ha vært det. I hvert fall nesten.

Boka handler om en foreldreløs gategutt som får være med i TV-programmet "Vil du bli millionær?". På utrolig vis klarer han alle spørsmålene til siste slutt. Men da viser det seg at TV-selskapet på ingen måte har penger å betale ham med. De sørger derfor for å få ham arrestert, prøver å torturere ham til å tilstå at han skal ha jukset, så de slipper å punge ut. Men en ung, vakker, kvinnelig advokat redder ham fra torturistenes klør og ber ham fortelle sannheten om hvordan han kunne alle svarene - så hun kan forsvare ham i retten. Gjennom en lang natt - med ett kapittel per spørsmål - får vi de utrolige historiene bak hvert riktige svar.

Jeg likte måten boka var bygget opp på. Jeg likte de fargerike personene og fantastiske fortellingene. Jeg likte hovedpersonen. Og fremfor alt likte jeg å ligge på svabergene og bare sluke. Ja til pageturnere! Ja til sommer! Og så må jeg bare se til å få sett filmen... Har du sett den?