Hva er den beste låta du vet om - hæ? Går det an å svare på det?Jeg snublet over en kult utseende bok i bokhandelen her forleden, Den beste låta (Harriet Karoliussen (red.)), omslag av Zofie, og jeg måtte jo bla i den, og jeg støtte på disse ordene:
”Hjemme hos oss gikk det alltid i The Beatles. Jeg blei født den samme dagen John Lennon ble skutt utenfor Dakota-bygningen i New York, og under hele den korte barndommen min, frem til pappa ikke orka mer av noen ting og gikk og hengte seg i guttegarderoben i svømmehallen der han jobba, fikk jeg høre at jeg var John Lennons reinkarnasjon og at det mest sannsynlig kom til å bli noe stort ut av akkurat meg. […] Søstera mi er sju, nesten åtte år eldre enn meg, og det er egentlig mest henne alt dette dreier seg om, siden det var hun som klikka og frika ut og mamma og jeg blei enda mer fremmede for hverandre enn det vi allerede var.” (Pedro Carmona-Alvarez).
Du får litt lyst til å lese videre, ikke sant? En slik start slår deg jo i bakken. Dessuten er det spennende at man ikke vet om dette er sant: er det en selvbiografisk musikkhistorie, eller kanskje rett og slett en novelle? Jeg skal ikke røpe det her (og jeg vet det ikke heller, jeg har som sagt bare smuglest). Men redaktør Harriet Karoliussen skriver at i denne boka har 19 forfattere/skribenter fått i oppgave å skrive om sin beste låt – uten sjangerbegrensninger. ”Tanken bak var at om man er begeistret for noe, og skriver om det, så blir det god litteratur.”
Det er et fint utgangspunkt å ha. Og etter hva jeg kan se etter en kort gjennomblaing, er det mange godbiter her. Dessuten er det en inspirerende oppgave. Hvilken sang ville jeg valgt, hva slags tekst skulle jeg skrevet? (Bokidéen minner jo litt om bloggposter: man tar utgangspunkt i noe for å skrive om noe annet). Hvem griper utfordringen?
Og kort til slutt: Hva er din yndlingslåt?
3 kommentarer:
Jeg ville definitivt skrevet med utgangspunkt i mitt forhold til Boy George. Som nok kan sies å ikke være viktig lenger, men som har vært veldig viktig en gang.
Dette var en morsom bloggpost. Men det som var enda morsommere er at du blogger hyppigere! Hurra!
takk! hurra! det er gøy å skrive, det handler bare om å få satt seg ned. "Glue your ass to the chair ", var det ikke et klokt hode som sa det?
Det måtte nok ha blitt Creep med Radiohead. Jeg kunne ha skrevet uendelig masse om min historie med den låten. Det har selvsagt mye med ulykkelig kjærlighet å gjøre.
Alternativt Nirvana, Smells like teen spirit. Det bandet snudde opp ned på tilværelsen min i løpet av en uke;-).
Fin bok, fint prosjekt, godt blogginnlegg!
Legg inn en kommentar