onsdag 30. september 2009

Knausgårds kamp

Jeg leser.
Karl Ove Knausgårds Min kamp 1. Du blir sugd inn i universet: barndommen, ungdomstid. Alt du ikke forstår. Alene, mot den ufattelige verden, og samtidig en higen etter å høre til, være en del av noe, av gjengen. Av det som teller. Samtidig skriver han fra nåtiden: livet i Stockholm og siden Malmö, livet som voksen med barn, drømmen om å skrive.

Dette er en selvbigrafisk roman. Men det er en roman. Det er litteratur, og det er poetisk, slik man vil kjenne Knausgård fra hans beste partier. Jeg er ikke så interessert i kjendiser, men jeg er nysgjerrig på forfattere. Hvem er de? Hvorfor skriver de? Og ikke minst hvordan? Her er det glimt fra Knausgårds arbeidsrom: lyden av kaffetrakter, pausene utenfor, telefoner fra familien. Tankene som flyr. Og tanker om tekst.

På side 192 fant jeg det sitatet som alle avisene har trykket, her i kontekst:

"Man vet for lite, og det finnes ikke. Man vet for mye, og det finnes ikke. Å skrive er å trekke det som finnes ut fra skyggene av det vi vet. Det er det skriving handler om. Ikke hva som skjer der, ikke hva slags handlinger som utspiller seg der, men der, i seg selv. Der, det er skrivingens sted og mål. Men hvordan komme seg dit?"

8 kommentarer:

Anonym sa...

"Å skrive er å trekke det som finnes ut fra skyggene av det vi vet." - Jeg tolker dette som at forfatteren, eller skal vi si dikteren, har benyttet fantasien for å bokstavelig talt sprite opp verket sitt.. Ingen husker så mange detaljer så lang tid tilbake. Da bør han også være ærlig på at det finnes mye fri fantasi her, men det er han ikke..

Bai sa...

Eg får bare meir og meir lyst til å lese denne eg også, jo meir eg les om boka. Første gong eg høyrde om ho, tenkte eg at prosjektet bare var dumt - og ikkje minst at tittelen var dum - men eg kjenner eg blir nysgjerrig.

heklehatt leser sa...

Anonym: jeg mener å huske jeg leste i et intervju at hen egentlig er ærlig på dette. Han sa feks at dialogene er funnet på, han husker dem selvsagt ikke ordrett, men at det han husker er rom, stemninger. Resten er, om ikke fri fantasi, så diktning.

Bai: Ja! Man skal være forsiktig med å forhåndsdømme (det er jo lett å legge frem dette prosjektet som noe håpløst. Men jeg må si det foreløpig holder kunstnerisk kvalitet. det er jo ingen garanti for at det holder for seks bøker, men det er lov å håpe... Jeg unner ham det i så fall!)

Anonym sa...

Heklehatt - du har ÅTTE bøker i påbegynt bunken. Leser du åtte bøker på en gang? Hvordan er hjernen din skrudd sammen egentlig? :o)

heklehatt leser sa...

he-he... Påbegynt-bunken er de bøkene jeg har begynt på men ikke kommet i havn med. De nederste på "leser nå" har vel også havnet i et slags køsystem... Men ja, jeg leser ofte flere bøker på en gang:-)

Anonym sa...

Det er så klart en roman! Han skriver jo om hendelser han ikke har vært med på/ hvor han ikke har vært til stede.
Den som liker å kjøre tog i lange tunneler, vil like boka!Litt overdrivelse, men den er langdryg i perioder.

Anonym sa...

Er det noen baby på gang snart eller?

heklehatt leser sa...

hei knirk! jeg var sikker på hun skulle komme i dag. Den 15. er liksom sånn fin dato, og så har jeg en veldig fin venninne som har bursdag i dag. Men...
Tror ikke lillemor har noen hast. Det er jo koselig inni magen?