onsdag 17. desember 2008

Innenfor - utenfor

Jeg så et intervju på svensk TV med årets nobelprisvinner i litteratur - jean marie gustave le clèzio -. Han sa noe interessant om det å delta i verden. Han sa at han som liten hadde sittet inne og sett de andre leke utenfor. Og på en måte hadde han lyst til å gå ut og bli med. Med på en annen måte hadde han lyst til å bli inne og se på dem. allerede tidlig hadde han skjønt at han var en sånn som heller ville sitte inne og drømme om det, enn å delta i verden. Derfor kunne han skrive bøker.

Jeg synes det var fint sagt.

og jeg lurer på om det er slik det er: at man enten er en som deltar, eller en som bare ser? jeg kjenner i hvert fall ofte konflikten i meg selv. Hvorfor vil man for eksempel heller være inne og lese enn å dra på fest? Heller lese eller skrive enn å være med, så og si? (Er det det som er spørsmålet?) Det er jo flere forfattere som sier at det å skrive er et valg, og at mye må velges bort. Noen som kjenner seg igjen?

2 kommentarer:

Lille søster sa...

Jeg tror mange som skriver er betraktere. Det må en slags avstand til for å beskrive noe. Tror jeg. Jeg kjenner meg i hvert fall igjen i det du skriver. Jeg liker meg best litt på siden. Selv om jeg i perioder er aktiv, utadvendt og deltakende.

heklehatt leser sa...

Enig. Jeg mener: jeg tror man kan ha litt av begge sider i seg. Være utadvent og aktiv på den ene siden, og mer forsiktig og tilbaketrukket på den andre. Jeg har en sosial kvote som brukes opp relativt fort. jeg kan hygge meg veldig med venner og kjente, og så må jeg plutselig bort. Være i fred. Men det er en vekselvind.