søndag 18. januar 2009

Det snør!

Ute snør det. Store, hvite filler. Mørke. Lys. Det er kveld. Og hver gang det snør, får jeg lys til å skrike ut: Det snør! Det snør! Og enten løpe ut og base i snøen, eller gå på ski, eller bare stå ved vinduet og se og se. Men enda bedre, kanskje: Jeg får en usannsynlig trang til å skrive.

Hva skyldes det, mon tro? Andre som har det slik? Jeg kan få det slik av regn også, hvis det fossregner, hvis det regner lenge. Og kanskje av vinden også, eller mye sol. Ekstremvær, på en måte: alt annet enn det vanlige intet. Men ingenting som snø. Det hvite teppet. Verden forvandlet. Og så forvandles kanskje vi også?

2 kommentarer:

Lille søster sa...

For meg er snøen magisk. Nysnøen altså. Ikke den gamle, sammensunkne og tidvis skitne snøen vi har hatt en stund.
Hurra for snøen! (Bortsett fra når jeg skal kjøre bil)

heklehatt sa...

Enig!