tirsdag 6. januar 2009

Jobb, verden

Det er nyttår, nytt år, kalde kuldegrader og ny vei til jobb. Jeg kjenner den gamle kriblingen av å være underveis: noe nytt er i gjære, ikke bare fordi har begynt i ny jobb, men fordi den ligger et annet sted i byen. Bussen om morgenen, eller banen, nye stier, veier, trapper. Det lukter kaffe. Eksos. Sultne blikk i bussens vindusruter. Byen som ruller med en annen takt, og alle fjesene, fjesene som dukker opp bak aviser og gatehjørner, lyktestolper, vinterfrakker. Kaffebegre. Skilt. Den kalde lukten av eksamen i morgenens svarte mørke. Det knitrer mot bar asfalt. Det er mine skritt.

3 kommentarer:

Aina sa...

Gratulerer med ny jobb!
Eg håper du trivst!

Lille søster sa...

Fint beskrevet. Det er rart med disse små og store forandringene vi går igjennom til tider. Noe som er nytt. Før det blir helt vanlig.

heklehatt sa...

takk, begge to. det er en rar tid: alt det nye på jobben, og så selve reisen til og fra, akkurat som om man kjenner omgivelsene fysisk, mot huden. Som dumpe støt. Og så plutselig er alt vanlig - kanksje.