På en av de siste sidene i Dagbladet er det en spalte som heter "Mine favoritter", der en kulturpersonlighet blir intervjuet med kjappe spørsmål om bla. bøker, filmer og plater de vil anbefale, eller hva de ville gjort en dag som kulturminister. Et av spørsmålene er også: Hvilken internasjonal stjerne ville du spist middag med? Av en eller annen grunn synes jeg dette er et av de mest interessante spørsmålene å høre svaret på - her dukker en bråte mer eller mindre spennende personligheter opp.Og jeg prøver da alltid å tenke hvem jeg ville svart, hvis jeg kunne velge fritt - helt uavhengig av om de ville vært interessert i å møte meg (det burde de jo strengt tatt vært!) Og den første jeg kommer på, som jeg så utrolig gjerne skulle møtt, eller i hvert fall, om ikke annet, sett (eller hørt), er Billie Holiday. Jazz-sangerinnen. Body and soul. Svart svette. Glitter. Jeg ville sittet på hjørnet av bordet og sett på henne og hilst med et svakt "hi, how are you", og, og så..? Var hun pratsom? Ville hun vært interessert? Ville vi snakket sammen?
Den andre jeg gjerne skulle møtt, og som lever, er Toni Morrison - nobelprisvinnende forfatter med store afrofletter og uforliknelig, rytmiske bøker. Til henne hadde jeg hatt masse spørsmål. Om bøker. Om skriving. Om USA. For henne hadde jeg ikke vært så redd (jeg vet ikke hva det er med Billie - kanskje all smerten hun opplevde, det at hun kunne bli så sint og bare gå). Så jeg følte meg rett og slett litt "kuppet" da jeg i går kunne lese at gårsdagens intervjuobjekt Britt Andersen (Hamsun-forsker) valgte nettopp henne - min stjerne - som sin middagskjendis, med følgende begrunnelse: "Hennes forfatterskap er unikt. Jeg ville ha snakket med henne om den rytmiske prosaen og det store taps- og kjærlighetsprosjektet i det å skrive svarte amerikaneres historie". Vel. Kanskje jeg kunne blitt med. Dinner for three...
Hvem ville du ha valgt?
11 kommentarer:
Min første tanke var Virginia Woolf. Eg trur ho var ei veldig intelligent og interessant kvinne. For ikkje å snakke om eksepsjonell forfattar.
Elles kunne eg tenke meg å ta eit glas med Jim Morrison, min ungdoms helt, men eg veit eigentleg ikkje kor vellykka det hadde vore... rockestjerne og jentefut som han var.
he-he - nei det er ikke godt å si med jimmy. Sånn sett synes jeg det er bra å ha et par alternativer. Virginia Woolf var forresten et spennende valg. Lurer på hvordan et møte mellom Woolf og Morrison (altså Toni Morrison) ville vært...
Vet ikke om jeg hadde turt å treffe Virginia Woolf. Hun likte å sette unge kvinner på plass i diskusjoner.
Er det sant? jeg må jammen se til å få lest noe av denne damen! Men hvem ville du møtt, da?
Astrid Lindgren ville jeg ha møtt! Litt seint kanskje......
Å, det var et supert valg! Astrid Lindgren... det ville nok blitt en veldig hyggelig - og interessant - middag. Jeg henger meg på:-)
har dere forresten lagt merke til at vi bare har valgt kvinner? spennende.
Janet Frame kunne jeg ha tenkt meg å spist middag med, kanskje mens hun var på min alder og hadde skrevet noen bøker, men likevel ikke var noen berømthet. Kanskje en piknik utendørs. Eller på en enkel kafé. Ikke noe fancy, det ville ha gjort henne nervøs. Vi skulle ha snakket stille og passe fortrolig sammen. Det hadde vært fint.
Eller kanskje jeg skulle ha valgt Sigmund Freud?
Sigmund Freud! Ha ha, det høres bra ut. Det hadde blitt mye latter - jeg blir med. Har alltid sett for meg han som en eksentrisk, halvgal og tørrvittig mann.
Jeg kunne i det hele tatt tenkt meg å møte en som fikk meg til å le. Jeg er på jakt etter latteren, det blir mye alvor for flinke piker.
Fint, du kan få bli med, knirk!
Eg ville gjerne blitt sett på plass av Virginia Woolf. Men det er ikkje sikkert eg er skråsikker nok til at ho ville prøve.
Og jau, eg held fast på Jim. Men det er stort sett fordi han var så fin å sjå på.
Legg inn en kommentar