lørdag 7. februar 2009

Å måke "snø"



Ute laver det ned, tett, hvitt, en annen virkelighet over den gamle.

Et sted der ute ligger teksten min, og jeg tenker at det handler om å måke den frem. Store, seige tak. Det er det som gjenstår: gyve løs. Det er dette det handler om: gjøre det.

6 kommentarer:

Lille søster sa...

Det var en ny måte å se det på. Fint! Og ja, det kan være et slit å måke fram teksten sin.

Aina sa...

Det minner meg om Solstad som skriv (i Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman) at romanen ligg der for forfattaren å grave ut.

Kanskje gjeld det berre å ha riktig reiskap? Kanskje treng du t.d. snøskuffe. Eller snøfresar?

heklehatt sa...

He-he - en snøfreser hadde selvsagt vært tingen! Smukk ferdig. Men jeg tror nok det må håndkraft til, gitt. Graving var forresten også et fint bilde. Jeg må lirke den frem. Kanskje med teskje...?

Aina sa...

Solstad bruker vel arkeologen som døme. Så kanskje graveskei, og ein sånn liten kost?

Lille søster sa...

Jeg tror det er en del forfattere som bruker snøfreser.
Jeg tror, i hvert fall for egen del, at det kan være lurt å veksle mellom redskapene. For eksempel snøskuffe først, og siden en liten gul plastspade, og til slutt en teskje.

Aina sa...

Hehe. Ja, kanskje det. Og til slutt berre skrape litt med votten?